Svalbard kirke
Description
Skjæringa, 9170 Longyearbyen
Svalbard kirke ligger på Skjæringa under Platåberget, på samme nivå som Sysselmannsanleggene noen hundre meter unna. Kirken med 140 plasser ble bygd i 1957 og vigslet året etter. Den erstattet Svalbard første kirke fra 1921, som ble brent under bombingen av Longyearbyen i 1943. Tilknyttet kirken er et større menighetskompleks, med peisestue, prestebolig og garderobe, noe ombygd og oppusset rundt 2005. Svalbard kirke har ansvaret for å betjene alle bosettingene på Svalbard, og den drives som en sjømannskirke.
Arkitekt er Hans Magnus, Oslo, som blant annet har tegnet flere av gjenreisningskirkene i Finnmark. Kirkekomplekset i Longyearbyen er oppført på en tomt i skrånende terreng og er sammensatt av tre volumer som utnytter høydeforskjellen. Et lyst, kubisk volum forankrer bygningen mot nord. Her er inngangsparti i underetasjen, kontorer på nivå med kirkegulvet og en prestebolig i øverste etasje under valmet tak. Det griper inn i et lavere og mer langstrakt volum som rommer en stor peisestue (112 kvm), og som har direkte forbindelse til kirkerommet. Kirkedelen (126 kvm) er utad klart markert ved sin trekantform, kontrasterende farge og stil- og type-elementer. Mot sør avsluttes komplekset av et lavt utbygg for kor og sakristi. Konstruksjonen hviler antakelig på betongbjelker som har søyler eller banketter ned i grunnen. Det var Pedersen-bygg fra Namsos som utførte arbeidet sommeren 1957.
Kirkedelens spisse saltak og de lave veggene gir assosiasjoner til etterkrigstidas førende kirketype. Takrytteren med sin oktogonale base og slanke hette forankrer kirken i norsk tradisjon. Her er tydelig innslag av en nasjonalromantisk stil; rødmalt stående panel, smårutete vinduer med hvit omramming og vinduslemmer samt sortbeiset sponkledning i øvre del av gavlfasaden. Hele komplekset er ellers preget av modernistisk volumbehandling. Denne kombinasjonen av stiltrekk har stor likhet med sysselmannsgården oppført få år tidligere. Kirkeanlegget bindes likevel sammen til en arkitektonisk helhet av horisontale linjer i takrygg og vindusrekker.
Arkitekt er Hans Magnus, Oslo, som blant annet har tegnet flere av gjenreisningskirkene i Finnmark. Kirkekomplekset i Longyearbyen er oppført på en tomt i skrånende terreng og er sammensatt av tre volumer som utnytter høydeforskjellen. Et lyst, kubisk volum forankrer bygningen mot nord. Her er inngangsparti i underetasjen, kontorer på nivå med kirkegulvet og en prestebolig i øverste etasje under valmet tak. Det griper inn i et lavere og mer langstrakt volum som rommer en stor peisestue (112 kvm), og som har direkte forbindelse til kirkerommet. Kirkedelen (126 kvm) er utad klart markert ved sin trekantform, kontrasterende farge og stil- og type-elementer. Mot sør avsluttes komplekset av et lavt utbygg for kor og sakristi. Konstruksjonen hviler antakelig på betongbjelker som har søyler eller banketter ned i grunnen. Det var Pedersen-bygg fra Namsos som utførte arbeidet sommeren 1957.
Kirkedelens spisse saltak og de lave veggene gir assosiasjoner til etterkrigstidas førende kirketype. Takrytteren med sin oktogonale base og slanke hette forankrer kirken i norsk tradisjon. Her er tydelig innslag av en nasjonalromantisk stil; rødmalt stående panel, smårutete vinduer med hvit omramming og vinduslemmer samt sortbeiset sponkledning i øvre del av gavlfasaden. Hele komplekset er ellers preget av modernistisk volumbehandling. Denne kombinasjonen av stiltrekk har stor likhet med sysselmannsgården oppført få år tidligere. Kirkeanlegget bindes likevel sammen til en arkitektonisk helhet av horisontale linjer i takrygg og vindusrekker.
Year of construction
1957-1958
Architect
Hans Magnus
Client
Statsbygg
Building Type
kirke
forsamlingslokale
prestebolig
Construction System / Materials
Fundamentert på betongbjelker og stolper ned i grunn, treverk i konstruksjon og panel
Literature
Helgesen, Leif Magne (red.), Kirke på Svalbard, 2008
Namsos bys historielag: «Namsosbedrifters innsats på Svalbard på 1900 tallet»
Per Kyrre Reymert, Longyearbyen. Fra company town til moderne by. Hefte utgitt av Sysselmannen på Svalbard, miljøvernavdelingen, 2013.
Map
