Fleinvær har havet med øyer, holmer og skjær som bakteppe, og framstår ved første øyekast som røft, forblåst og værbitt. Men det er skjønnhet og skjørhet ved den lille øya. Mose og annen bakkevegetasjon bidrar til Fleinværs naturprakt, men er samtidig meget sårbar. Øya er også hekkeplass for måker og annen sjøfugl, som bygger reir på bakken. Forholdet mellom bygningene og bakken var viktig i planleggingen og byggingen, og hensynet til naturen reflekteres av bygningsvolum som er nøye tilpasset terrenget. Godt tilrettelagte stier, rom mellom husene og en felles bålplass minker slitasjen på den sårbare naturen.