Vilgesvárri er en tradisjonell markesamisk boplass som ligger relativt høyt i landskapet i forhold til resten av markebygdbosettingene i Skånland. På norsk kalles boplassen for Blåfjell. Oversetter vi det samiske navnet Vilgesvárri direkte, blir det "Kvitfjell". Boplassen ligger ved Nedre Hulvann / Roggejávri. Her er et fint og interessant kulturlandskap med bygninger, bygningsrester og tufter på flere tun. Henrik-tunet – med stue, stabbur, jordkjeller, høyløe og fjøsgamme – er i dag det best bevarte og helhetlige.

Vilgesvárri ble ryddet på 1850-tallet da den nordsvenske flyttsamen Jon Johnsen fikk lov av staten å bygge ei gamme på området. Jon delte etterhvert stedet i tre tun, ett til hver av barna sine, og de går under navnene Simon-, Henrik- og Ingrid-tunet. Stedet ble fraflytta i 1958 etter at boplassen hadde vært bebodd i over 100 år. Fram til slutten av 1980-tallet var stedet preget av forfall. Fra da av ble det foretatt omfattende istandsetting og rekonstruksjon av bygningene. Blant annet ble fjøsgammen rekonstruert og Henrik-stua istandsatt.